Vidar Kleppes blogg

august 10th, 2008

En konflikt av ny dato ?

av    Lagret under: demokratene, historie, islam, kleppe          

Vårt tid er preget av konfrontasjonen mellom islam og den vestlige sivilisasjon. I nyhetsmediene og i offentlige debatter fremstilles dette ofte feilaktig som en konflikt som er av ny dato. Med andre ord, en ny konflikt som vi må venne oss til å takle, gjennom å akseptere en delvis islamisering av våre egne samfunn. Våre politikere krever med krever en tilpassing til islamsk tenkesett og verdier, eller i det minste en toleranse for disse. I realiteten snakker vi imidlertid her om to sivilisasjoner som er verdimessige negasjoner av hverandre. En prosess med apeacement overfor islam vil imidlertid kun føre til en eskalering av konflikt og, vold, når frustrasjoene hos folk, som følge av en tiltagende kuturell fremmedgjøring av samfunnet, til slutt blir så stor at myndighetene mister autoriteten, da har vi anarkiet, en situasjon som neppe kan sies å være ønskverdig for noen.
Men våre politikere tror dessverre at de kan forene "ild og vann", at de kan skape sameksitens mellom verdimessige negasjoner. Men en nær og fredlig sameksistens mellom disse to sivilisasjone er umulig, det har historien vist oss, beklagelig vis. Kristene og folk av andre trosretninger enn islam skal i følge koranen behandles som annenklasses borgere, dhimmier, i islamske samfunn, og blir som oftest også behandlet slik.De ender som oftest som kuede og makteløse minoriteter. Men vi skal behandle dem, altså troende muslimer, som førsteklasses borgere i følge våre politikere. 
Islam står for det stikk motsatte av våre Europeiske humanistiske og Klarere kan det ikke sies...demokratiske verdier, vår sivilisasjonsarv fra det klassiske Aten, fra Roma og fra kristendommen, humanitet, toleranse, troen på alle menneskers likeverd. Islam forakter disse verdiene, dhimmistatusen er et klart bevis på det. Islam har opp i gjennom historien kjempet en rekke blodige kriger for å bekjempe vår humanistiske tradisjon, som for dem representerer forfall og synd. For i motsetning til den offisielle retorikken så er ikke denne konflikten, mellom vesten og islam, av ny dato. Den representerer snarere regelen enn unntaket, selv om inntensiteten  i konflikten opp gjennom historien har variert noe. De offisielle akademikere, våre myndigheter og en rekke muslimer ønsker  for eksempel å fremstille europerene som de store og blodige agressorer, morderiske imperialiseter, særlig ynder de å bruke korstogene som nettopp generalbeviset på europeisk aggresjon og undertrykkelse. Dette er imidlertid en blank løgn. Europerne har skjelden angrepet muslimene, det er langt på vei en historie forfalsking. Det var muslimene som i tidlig middelalder, i tiden etter det romerske rikets sammenbrudd, utslettet de kristene sivilisasjonene i Syria, Egypt og nord-Afrika. Med sverd og blodbad, sanksjoner og lovgivning tvang de majoriteten av befolkningen i disse landene til konvertering. Det skjedde som følge av fantisme og aggresjon, ikke som følge av europiske angrep. Senere satte de over Gibraltar, tok størsteparten av Spania, og nedkjempet de kristene der, stadig preget av den samme fanatismen. Med militærmakt utbredte de sin religion, tvang de "vanntro" til å bekjenne seg til islam. De fortsatte inn i Frankrike, helt til den franske hærføreren Karl Martell stoppet dem ved Politiers på syv hundretallet. Så fulgte århundrer med blodig frigjøringskamp i Spania, rettet mot de islamske okkupantene. Først på fjortenhundretallet ble reconqesta, frigjøringen av Spania fullført.Her, i denne striden, møter vi også de første korsfarere. Ikke som agressorer, men som frihetskjempere mot den islamske okkupasjonen i Spania, rundt 1000 tallet. Det kan legges til at muslimene også besatte deler av sør-Frankrike, sør-Italia og Secilia for kortere eller lengere perioder. Da så kristene pilgrimer ble angrepet og slaktet i Palestina, var det gnisten som utløste en eksplosjon.Islam viste sin forrakt for kristene, deres gamle innstitusjoner og deres religion. Her lå korstogenes utløsende årsak. Men stiden fortsatte også på andre områder, tyrkerne, et islamisert nomadefolk fra sentral-asia okkuperte over tid, fra 1000 tallet, Anatolia. I 1453 sto de forran Konstantinopels murer. Byen ble erobret og det øst-romerske riket gikk inn i historien. De underla seg Balkan, og beleiret sågar Wien på sekstenhundretallet. Så fulgte Balkankrigene, islamiseringen av bosniakker og albanere,  og den greske frihetskrigen på attenhundretallet. Så tyrkernes massmord på armenerne i 1915, med sterke religiøse undertoner, og fordrivelsen av grekerne fra Anatolia på begynnelsen av nittentyve tallet. Inne mellom her hadde vi den islamistiske madhi oppstanden i Sudan på slutten av attenhundretallet. Nei, i motsetning til hva våre korrekte politikere hevder så er ikke dette noe ny konflikt, og europerne kan knapt sies å være agressorene, historien forteller noe gangske annet. I dag er igjen fantismen stor i den islamske verden, likeså aggresjonen mot vesten og våre verdier. Men skal vi som våre politikere mener gi etter, åpne våre grenser for islam ? Historien indikerer at det kan være en dødslinje.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00