Vidar Kleppes blogg

september 12th, 2009

Det er ikke bortkastet å stemme Demokratene

av Vidar Kleppe   Lagret under: 1     Stikkord:, ,      

Valgekspert Frank Aarebrot mener det nærmest er en håpløs valgkamp småpartiene kjemper, men vil ikke fraråde folk å stemme småpartier. ”Veldig mange av de store partiene har vært små en gang,” sier han til NRK Hordaland. ”Fra et demokratisk perspektiv er det selvfølgelig slik at om man stemmer etter samvittighet har man ikke gjort noe galt,” påpeker professoren.

Min gode venn Jan Simonsen, som er førstekandidat for Demokratene i Akershus, og som tidligere, i likhet med meg selv har vært nestleder i Fremskrittspartiet, forteller at Fremskrittspartiet hadde en meningsmåling på 0,3 prosent som ble offentliggjort samme dagen som hans første landsmøte i partiet. Det viser at det nytter å bygge opp et parti så lenge man tar tiden til hjelp, og stadig styrker seg organisatorisk, økonomisk og politisk.

For hver stemme et parti får ved dette stortingsvalget får partiet nærmere 400 kroner i statsstøtte for den kommende fireårs perioden. Det favoriserer selvsagt de store partiene som er søkkrike fra før.
For oss i Demokratene betyr det at alle stemmer teller, også i fylker der det ikke er utsikter til mandat. Enhver stemme vil bidra til å styrke partiet og ruste det bedre opp for kommende valg, Dessuten vil den jo gi et signal til de andre partiene om at velgerne er misfornøyd med en for liberal innvandringspolitikk eller en for dårlig velferdspolitikk.

Det er også viktig å være oppmerksom på at Demokratene og andre mindre partier ikke fanges opp av meningsmålerne, og derfor ofte kan ligge på et langt lavere nivå på målingene enn den virkelige oppslutningen. Ved et kommunevalg i Kristiansand fikk Demokratene en måling på 0,3 prosent offentliggjort i Fædrelandsvennen lørdagen før valget. Valgresultatet ble 4,5 prosent, og det til tross for at mange velgere åpenbart lot seg påvirke av målingen på lørdagene og unnlot å stemme på partiet.

Demokratene har ofte vært utsatt for en argumentasjon som går ut på at partiet er for lite til å få mandat. Da er stemmen bortkastet, føler enkelte. Disse velgerne glemmer at samtlige partier har såkalte overflødige stemmer, altså stemmer som de ikke trenger for å få mandatet de har tatt. Det er mer synlig når et parti ikke får mandat, men realiteten er den samme.

Jan Simonsens fylke, Akershus, der Fremskrittspartiet ved sist stortingsvalg fikk rundt 8679 flere stemmer enn nødvendig for å ta et mandat, og manglet mer enn 10 000 stemmer for å ta et nytt mandat, er et godt eksempel. Summerer vi opp alle de overflødige stemmene til Fremskrittspartiet i samtlige fylker, altså de stemmene partiet ikke trengte for å få et stortingsmandat, kommer vi opp i 152 084, som tilsvarer 5,7 prosent av samtlige velgere.

Disse stemmene var like bortkastet som de stemmene som gikk til Demokratene, men ikke førte til mandat. Men, de eneste stemmene som er bortkastet må jo være de stemmene som går til et annet parti enn det partiet velgeren er mest enig med.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

august 23rd, 2009

Valginformasjon på urdu, men ikke på samisk

av Vidar Kleppe   Lagret under: 1     Stikkord:, , , , ,      

Forrige uke mottok de fleste nordmenn en brosjyre med informasjon om det kommende stortings- og sametingsvalget. Som en våken leser har gjort oss oppmerksom på: Informasjonen blir gitt på flere språk, nemlig engelsk, bosnisk-serbisk-kroatisk, somali, vietnamesisk, tyrkisk, arabisk, persisk (farsi) og urdu. Men ikke på store språk som tysk og fransk, og ikke på samisk. Det har mange med god grunn reagert på.

”Jeg har hatt et prinsipp om aldri å stemme FrP (eller Demokratene for den saks skyld), men da valginformasjonen dumpet ned i postkassen forrige uke skjønte jeg at tiden er der for å legge slike prinsipper til side,” skriver en leser på Frie Ytringer.

”Etter min mening er norskkunnskap det viktigste verktøy for å kunne forstå demokratiet og den politiske debatten i Norge,” skriver han.

Det er jeg fullstendig enig i. Skal man ha stemmerett bør man mestre å lese norsk. Gjør man ikke det, bør man heller ikke få tildelt statsborgerskap og stemmerett ved norske valg..  Jeg har lenge tatt til orde for en norsktest før det deles ut statsborgerskap.

Forstår man ikke norsk bør man heller ikke bruke stemmeseddelen, for da kan man jo ikke sette seg godt nok inn i norske samfunnsforhold til å gjøre seg opp en reflektert mening om hva man bør stemme på.
Det burde man for øvrig klare å lære seg etter å ha bodd syv år i Norge, som er det normale kravet for å få statsborgerskap. Det kan imidlertid deles ut tidligere dersom en person har bodd i Norge og vært gift med en nordmann.

Den offentlig betalte valginformasjonen bør bare gis ut på de språkene Stortinget har vedtatt som likestilte språk i Norge. Det er i dag norsk, nynorsk og samisk.

Det er selvsagt er opp til en hvilken som helst frivillig organisasjon å bekoste ytterlige valginformasjon til spesielle grupper på et hvilket som helst språk de måtte ønske å bruke. Men det bør ikke skje med skattebetalernes penger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00